Den unge scenen er et landsdekkende ungdomsteaterprosjekt. DUS bestiller
og utvikler sceniske tekster skrevet for ungdom og fremføres av ungdom.
Målet er å stimulere produksjonen av ungdomsteater. DUS ble opprettet i
2004 for å heve nivået på ungdomsteater i Norge. Vi er nå i gang med den
sjette prosjektrunden.Ungdom i alderen tretten til nitten år fremfører tekster spesialskrevet for ungdom. Siden oppstarten har DUS fått fram 35 nye tekster. 80 ungdomsgrupper fordelt over hele landet lager forestillinger av tekstene. Det arrangeres festivaler i alle deltakende regioner, og en nasjonal festival i Oslo for utvalgte grupper.
Den Unge Scene skriver følgende om Siri Broch Johansens stykke MariAmira - en fortelling om FLUKT : MariAmira - en fortelling om FLUKTer utvikla i samarbeid med elevar frå dramalinja på Kongsbakken VGS i Tromsø. Amira har flykta frå Damaskus i Syria over Middelhavet og har slektningar spreidd over heile verda. Amira og mora har hamna i Hammervåg, langt nord i det langstrekte Norge. Staden ho kjem til ber også på skjulte historier om flukt. Maria veks opp i Hammervåg under 2.verdskrigen. Kanskje har dei to jentene ei historie som liknar kvarandre meir enn vi trur? Bomber, truslar, håp og draumar pregar to parallelle historier frå to ulike tider. Gjennom fortid og notid er publikum med på ei reise inn i historia om flukta og med fleire utfordrande og spennande sceniske grep vil publikum oppleve flukta og følgjene på kroppen. * ' Om Kristofers manus Om Å telle til null skriver DUS:
Å telle til null er bygd opp nesten som ei bombe. Frå scene ti og tel vi ned til scene null.
Vi møter ungdommar som alle blir påverka av
kvarandres handlingar: Vi Gjengen som lagar ein youtube-hit på ei
jernbaneskinne, ei ung realitystjerne og ein stalker, dei som har jobben
med å vaske ihelkjørte dyr av tog, og dei som lurer den fysisk
utviklingshemma Lars til å stele fyrverkeri. Og ikkje minst ein sjuk
hund og ei død ku. Altså eit lappeteppe av eit stykke som heng saman og
stiller spørsmål. Er det for eksempel lov å ikkje vere konstant glad i
lykketyranniet? Tør ein vise kven ein eigentleg er, når alt berre er
fasade? Og kva skjer eigentleg når ein får nok, når ein har talt til
null?
Les mer om Kristofer og prosjektet DUS på: http://www.dus.as/index.php?option=com_k2&view=itemlist&layout=category&task=category&id=17&Itemid=138




