5.-6. november arrangerte Propellen Teater et seminar og en rekke verksteder i gamle Skansen Stasjon, nå Verdens beste stasjon i Trondheim. Seminaret og verkstedene ble arrangert i samarbeid med Norsk Skuespillersenter. Tema var: "Hva er egentlig dramatikk for barn og unge?"
Klokken 13.00 åpnet stasjonsmester Rasmus Rohde dørene, og Propellen Teater lanserte sin andre fanzine. Hva er egentlig scenekunst for barn og ung? spør vi. Produktet er en ferskvare med provokasjoner, samtaler, kommentarer og dialoger fra folk som Tore Vagn Lid, Toril Solvang, Eirik Fauske, Tale Næss, Marius Kolbenstvedt, Faith Guss med flere. (Ønsker du fanzine tilsendt - send en mail til
propellfanzine@gmail.com)
Etter lanseringen presenterte representanter for det trønderske teatermiljøert og Trondheims scenekunstinstitiusjoner, og etablerte frie grupper, sitt arbeid med teater for barn og unge. Blandt dem var Trøndelag Teater, Teater Visuell, Teaterhuset Avantgarden, RhodeAass produksjoner, Propellen Teater, Cirka Teater og representanter for Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune.
14.30 foretok Rolf Engelsen en perspektivering av feltet Teater for Barn. Etter en provokasjon fra propell og teaterviter Eivind Haigland gikk Engelsen i dialog med salen. (Engelsen er til daglig ansvarlig for Kunstløftet som ligger under Norsk Kulturråds initiativ for å øke kvaliteten på kunst for barn og unge.) Det ble en interessant debatt som blant annet tok opp kvalitetsbegrepet - er det en nyttig term? Kan det byttes ut med mindre ladede ord som egenskaper eller lignende? Et annet viktig omdreiningspunkt for debatten var hvordan dette feltet skal bevisstgjøre seg sin rolle og komme i tettere berøring med de det er rettet mot - nemlig barna. Trenger vi et eget stort teaterhus for barn, eller er det nettopp der barna allerede er, på en helt annen arena vi bør bevege oss.
Debatten ble fulgt av fire innledere. Først ut var dramatiker Kristofer Blindheim Grønskag og skuespiller Siri Schnell Juvik som snakker om sitt første møte med norsk teatervirkelighet og sitt barneteaterprosjekt "Mustasjemysteriet". De hadde kalt innlegget sitt "Et møte med virkeligheten" - og Grønskag perspektiverte også sine erfaringer opp mot de opplevelsene han har hatt med dansk teatervirkelighet etter å ha vært bosatt et halvår i København.
"Kan teater for barn være politisk?" spurte Toril Solvang i sin betraktning over egen praksis av dramatiker Toril Solvang. Svarene dreide rundt en e-postkorrespondanse som ikke minst diskuterte relevansen av spørsmålet hun brakte på banen, samt dreide inne inn på begrep som målgruppe, publikum og metode.
Lise Hovik fulgte Solvang med en "En betenkning". I den tok hun opp ulike former for sråk; det teoretiske, det personlige og teaterspråket og skisserte en modell for et møte mellom disse tre språkene. Musiker og komponist Eldbjørg avsluttet innleggene på seminaret med å snakke om sitt tverrkunstneriske arbeid med barn og unge før seminaret ble avsluttet med noen smakebiter fra Azra Halilovic forestilling "1000 derfor, 1000 hvorfor".
Søndag arrangerte Propellen og Norsk skuespillersenter fem vellykkede verksteder ulike steder i byen. Dramatikere som Kristofer Grønskag, Hanne Wiseth, Tale Næss, Thea Borring Lande og Lise Hovik prøvde ut tekster, tanker og ideer. Lise Hovik arbeidet i nært samarbeid med teaterviter Faith Guss og perkusjonist Tor Haugerud på sitt prosjekt HAKKESPETT der de unge skuespillerne Maja Bakken, Stine Fevik og Gunnar Eiriksson (bildet) improviserte fram materiale med utgangspunkt i en tekst av Samuel Becket.
