Fanzineskriving- «en treningsleir» for formidling av utøvende empiri
Jeg tenker at en fanzine er som et magasin, men der rommet for å skrive er mindre pretensiøst. At man får prøvde seg på å skriftliggjøre egne erfaringer og øve på å løfte frem egne refleksjoner. Å skrive i en fanzine gir muligheter til «å skrive det man har på hjertet» uten å pakke teksten inn i definerte sjangre eller teorier. Man kan øse av egen empiri og øve på at synspunkter relatert til dette kan bidra inn i en daglig diskurs. Å skrive i en fanzine kan være et slags tekstenes frigjøringsprosjekt; en «treningsleir» for utøvende scenekunstnere til å skrive mer, skrive selv, om prosjekter Propellens medlemmer har på spilleblokka. Og, kanskje kan Propellen på sikt skape et eget magasin, en profesjonell publikasjon, som kan synliggjøre og løfte frem feltet i regionen? Eller blir forlengelsen et nettmagasin, der fagdiskursen kan blomstre?
Utgangspunktet for denne utgaven av fanzinen er Propellens treårige prosjekt om dokumentarisme i scenekunsten, hvis intensjon ble uttrykt i fanzinen anno 2015:
-Vi betrakter dokumentarismebegrepet relativt bredt/.../Vi ønsker å skape et faglig fokus rundt dokumentarisme som en scenekunstsjanger/.../Vi vil undersøke hvilke forskjellige dokumentariske fremgangsmetoder som kan brukes i scenekunsten og hva de kan oppnå. Utforske grenselandet mellom dokumentasjon og fiksjon, mellom virkelighet og teater. Kan det dokumentariske i scenekunsten skape verdifulle refleksjonsrom i samfunnet/.../? Kan de dokumentariske strategiene i teatret ta oss inn bak overskriftene, de forenklede slutningene og fordommene, og gi oss større forståelse for de menneskelige aspektene og emosjonelle sannhetene som ligger bak?
Er dette dokumentarisme?
I 2015 var spørsmålet for Propellen «Hva er dokumentarisme i scenekunsten?». I 2016, da det ikke ble gitt ut noen fanzine, var temaet som ble undersøkt ; «Er dette dokumentarisme?» og casene, med noen unntak, var relatert til personlige historier. I 2017 uttrykker programmet for Propellens dokumentarfestival et ønske om å se mere på prosjekter som knyttes opp mot samfunnsproblematikk.
Dette er dokumentarisme!
I 2017 er overskriften; «Dette er dokumentarisme!» I sluttåret for prosjektet ønsker Propellen å sette punktum for undersøkelsesprosjektet, med imperativet «Dette er...». Med utgangspunkt i ansatsen fra fanzinen 2015, bør kanskje 2017 bringe svar på de mange spørsmålene som ble skissert opp. Men. Påstanden; «Dette er dokumentarisme», er en så bombastisk, at vel ingen kan eller ønsker å si noe kategorisk om den.
Mange gir flere svar
Lene Rønning og Mari Moe Krysinska har gjort en oppsummering av prosjektperioden. I deres oppsummering ligger pekepinner, mere enn tydelige svar. Utover dette har jeg som redaktør invitert flere som på ulikt vis har profilerte erfaringer med det dokumentariske i scenekunsten inn, til å konkretisere egen empiri. Jeg har også tatt initiativ til samtaler og/eller materialet fra noen av gjestepedagogene/gjestkunstnere som har besøkt festivalen og gitt input. Og, alle som har hatt verksteder i løpet av forsøksperioden, er oppfordrert om å skrive. Dette kan gi grunnlaget for at leserne selv kan formulere et slags imperativ på hva som er dokumentarisme, for Propellen og scenekunstutøvere i Midt-Norge.
Hjertlig Berit Rusten (red)
