søndag 12. november 2017
Propellen lanserer ny fanzine
Redaktør Berit Rusten skriver om høstens fanzine som skal lanseres på Propellen Teaters fagdag 15. november:
Fanzineskriving- «en treningsleir» for formidling av utøvende empiri
Jeg tenker at en fanzine er som et magasin, men der rommet for å skrive er mindre pretensiøst. At man får prøvde seg på å skriftliggjøre egne erfaringer og øve på å løfte frem egne refleksjoner. Å skrive i en fanzine gir muligheter til «å skrive det man har på hjertet» uten å pakke teksten inn i definerte sjangre eller teorier. Man kan øse av egen empiri og øve på at synspunkter relatert til dette kan bidra inn i en daglig diskurs. Å skrive i en fanzine kan være et slags tekstenes frigjøringsprosjekt; en «treningsleir» for utøvende scenekunstnere til å skrive mer, skrive selv, om prosjekter Propellens medlemmer har på spilleblokka. Og, kanskje kan Propellen på sikt skape et eget magasin, en profesjonell publikasjon, som kan synliggjøre og løfte frem feltet i regionen? Eller blir forlengelsen et nettmagasin, der fagdiskursen kan blomstre?
Hva er dokumentarisme?
Utgangspunktet for denne utgaven av fanzinen er Propellens treårige prosjekt om dokumentarisme i scenekunsten, hvis intensjon ble uttrykt i fanzinen anno 2015:
-Vi betrakter dokumentarismebegrepet relativt bredt/.../Vi ønsker å skape et faglig fokus rundt dokumentarisme som en scenekunstsjanger/.../Vi vil undersøke hvilke forskjellige dokumentariske fremgangsmetoder som kan brukes i scenekunsten og hva de kan oppnå. Utforske grenselandet mellom dokumentasjon og fiksjon, mellom virkelighet og teater. Kan det dokumentariske i scenekunsten skape verdifulle refleksjonsrom i samfunnet/.../? Kan de dokumentariske strategiene i teatret ta oss inn bak overskriftene, de forenklede slutningene og fordommene, og gi oss større forståelse for de menneskelige aspektene og emosjonelle sannhetene som ligger bak?
Er dette dokumentarisme?
I 2015 var spørsmålet for Propellen «Hva er dokumentarisme i scenekunsten?». I 2016, da det ikke ble gitt ut noen fanzine, var temaet som ble undersøkt ; «Er dette dokumentarisme?» og casene, med noen unntak, var relatert til personlige historier. I 2017 uttrykker programmet for Propellens dokumentarfestival et ønske om å se mere på prosjekter som knyttes opp mot samfunnsproblematikk.
Dette er dokumentarisme!
I 2017 er overskriften; «Dette er dokumentarisme!» I sluttåret for prosjektet ønsker Propellen å sette punktum for undersøkelsesprosjektet, med imperativet «Dette er...». Med utgangspunkt i ansatsen fra fanzinen 2015, bør kanskje 2017 bringe svar på de mange spørsmålene som ble skissert opp. Men. Påstanden; «Dette er dokumentarisme», er en så bombastisk, at vel ingen kan eller ønsker å si noe kategorisk om den.
Mange gir flere svar
Lene Rønning og Mari Moe Krysinska har gjort en oppsummering av prosjektperioden. I deres oppsummering ligger pekepinner, mere enn tydelige svar. Utover dette har jeg som redaktør invitert flere som på ulikt vis har profilerte erfaringer med det dokumentariske i scenekunsten inn, til å konkretisere egen empiri. Jeg har også tatt initiativ til samtaler og/eller materialet fra noen av gjestepedagogene/gjestkunstnere som har besøkt festivalen og gitt input. Og, alle som har hatt verksteder i løpet av forsøksperioden, er oppfordrert om å skrive. Dette kan gi grunnlaget for at leserne selv kan formulere et slags imperativ på hva som er dokumentarisme, for Propellen og scenekunstutøvere i Midt-Norge.
Hjertlig Berit Rusten (red)
Fanzineskriving- «en treningsleir» for formidling av utøvende empiri
Jeg tenker at en fanzine er som et magasin, men der rommet for å skrive er mindre pretensiøst. At man får prøvde seg på å skriftliggjøre egne erfaringer og øve på å løfte frem egne refleksjoner. Å skrive i en fanzine gir muligheter til «å skrive det man har på hjertet» uten å pakke teksten inn i definerte sjangre eller teorier. Man kan øse av egen empiri og øve på at synspunkter relatert til dette kan bidra inn i en daglig diskurs. Å skrive i en fanzine kan være et slags tekstenes frigjøringsprosjekt; en «treningsleir» for utøvende scenekunstnere til å skrive mer, skrive selv, om prosjekter Propellens medlemmer har på spilleblokka. Og, kanskje kan Propellen på sikt skape et eget magasin, en profesjonell publikasjon, som kan synliggjøre og løfte frem feltet i regionen? Eller blir forlengelsen et nettmagasin, der fagdiskursen kan blomstre?
Hva er dokumentarisme?
Utgangspunktet for denne utgaven av fanzinen er Propellens treårige prosjekt om dokumentarisme i scenekunsten, hvis intensjon ble uttrykt i fanzinen anno 2015:
-Vi betrakter dokumentarismebegrepet relativt bredt/.../Vi ønsker å skape et faglig fokus rundt dokumentarisme som en scenekunstsjanger/.../Vi vil undersøke hvilke forskjellige dokumentariske fremgangsmetoder som kan brukes i scenekunsten og hva de kan oppnå. Utforske grenselandet mellom dokumentasjon og fiksjon, mellom virkelighet og teater. Kan det dokumentariske i scenekunsten skape verdifulle refleksjonsrom i samfunnet/.../? Kan de dokumentariske strategiene i teatret ta oss inn bak overskriftene, de forenklede slutningene og fordommene, og gi oss større forståelse for de menneskelige aspektene og emosjonelle sannhetene som ligger bak?
Er dette dokumentarisme?
I 2015 var spørsmålet for Propellen «Hva er dokumentarisme i scenekunsten?». I 2016, da det ikke ble gitt ut noen fanzine, var temaet som ble undersøkt ; «Er dette dokumentarisme?» og casene, med noen unntak, var relatert til personlige historier. I 2017 uttrykker programmet for Propellens dokumentarfestival et ønske om å se mere på prosjekter som knyttes opp mot samfunnsproblematikk.
Dette er dokumentarisme!
I 2017 er overskriften; «Dette er dokumentarisme!» I sluttåret for prosjektet ønsker Propellen å sette punktum for undersøkelsesprosjektet, med imperativet «Dette er...». Med utgangspunkt i ansatsen fra fanzinen 2015, bør kanskje 2017 bringe svar på de mange spørsmålene som ble skissert opp. Men. Påstanden; «Dette er dokumentarisme», er en så bombastisk, at vel ingen kan eller ønsker å si noe kategorisk om den.
Mange gir flere svar
Lene Rønning og Mari Moe Krysinska har gjort en oppsummering av prosjektperioden. I deres oppsummering ligger pekepinner, mere enn tydelige svar. Utover dette har jeg som redaktør invitert flere som på ulikt vis har profilerte erfaringer med det dokumentariske i scenekunsten inn, til å konkretisere egen empiri. Jeg har også tatt initiativ til samtaler og/eller materialet fra noen av gjestepedagogene/gjestkunstnere som har besøkt festivalen og gitt input. Og, alle som har hatt verksteder i løpet av forsøksperioden, er oppfordrert om å skrive. Dette kan gi grunnlaget for at leserne selv kan formulere et slags imperativ på hva som er dokumentarisme, for Propellen og scenekunstutøvere i Midt-Norge.
Hjertlig Berit Rusten (red)
lørdag 11. november 2017
Klar for stor mønstring - "det er dokumentarisme"
Byen vil i perioden 11. - 19. november fylles av gjestespill, workshops og fagsamtaler rundt dokumentarisme.
En kan møte scenekunstnere som Pia Maria Roll, Kjell Moeberg, Tormod Lindgren, Hanne Ramsdal - samt nye og ferske navn innenfor scenekunsten.
Propellen Teater samarbeider med Trondheim Dokumentarfestival - og har arrangementer i så forskjellige lokaler som Vår Frue kirke, Dokkhuset og Verkstedhallen.
For hele programmet se: http://trondheimdokumentarfestival.no/program/
En kan møte scenekunstnere som Pia Maria Roll, Kjell Moeberg, Tormod Lindgren, Hanne Ramsdal - samt nye og ferske navn innenfor scenekunsten.
Propellen Teater samarbeider med Trondheim Dokumentarfestival - og har arrangementer i så forskjellige lokaler som Vår Frue kirke, Dokkhuset og Verkstedhallen.
For hele programmet se: http://trondheimdokumentarfestival.no/program/
onsdag 21. desember 2016
DokFest 2016
I november gjennomførte vi andre del av vår "tretrinnsrakett" ;
"Er dette dokumentarisme?"
Her ble det presentert tre forestillinger, holdt to workshops, fire tekstutviklingsverksteder og en fagdag som utforsket begrepet dokumentarisme i scenekunsten. Vi hadde arrangementer på Verkstedhallen, Dokkhuset, Bispehaugen og Trondheim Folkebibliotek (Rådhussalen). Det er flott å få kunne ta hele byen i bruk. Vi gleder oss også over gode samarbeidspartnere som gjør det mulig å få inn fagpersoner og forestillinger vi ellers ikke hadde hatt mulighet til.
Propellen Teater er svært godt fornøyd med årets program, og gjennomføringen av dette. Vi er nå inne i en evalueringsrunde, og ser nå frem mot neste års satsing.
Dessverre måtte vi i år kutte produksjonen av Fanzinen. Om noen vil ha en tekst som tar utgangspunkt i dokumentarismen i scenekunsten, kan du/dere sende en henvendelse til propellenteater@gmail.com
Det er fortsatt noen få eksemplarer igjen av fanzinen "hva er dokumentarisme i scenekunsten" som kan sendes ut etter behov (send mail på samme adresse).
"Er dette dokumentarisme?"
Her ble det presentert tre forestillinger, holdt to workshops, fire tekstutviklingsverksteder og en fagdag som utforsket begrepet dokumentarisme i scenekunsten. Vi hadde arrangementer på Verkstedhallen, Dokkhuset, Bispehaugen og Trondheim Folkebibliotek (Rådhussalen). Det er flott å få kunne ta hele byen i bruk. Vi gleder oss også over gode samarbeidspartnere som gjør det mulig å få inn fagpersoner og forestillinger vi ellers ikke hadde hatt mulighet til.
Propellen Teater er svært godt fornøyd med årets program, og gjennomføringen av dette. Vi er nå inne i en evalueringsrunde, og ser nå frem mot neste års satsing.
Dessverre måtte vi i år kutte produksjonen av Fanzinen. Om noen vil ha en tekst som tar utgangspunkt i dokumentarismen i scenekunsten, kan du/dere sende en henvendelse til propellenteater@gmail.com
Det er fortsatt noen få eksemplarer igjen av fanzinen "hva er dokumentarisme i scenekunsten" som kan sendes ut etter behov (send mail på samme adresse).
mandag 7. november 2016
Krigsfortellinger (OBS noen endringer)
Krigsfortellinger spilles i forbindelse med vårt scenekunstprogram 13.-19.november
Forestillingen arrangeres av Midt-Norsk Fortellerforum
Sted: Verkstedhallen
Pris: 100,-
Informasjon/ reserveringer: hannekong@gmail.com
OM forestillingen:
Iran 1980. Det iranske samfunnet er i oppløsning etter en opprivende revolusjon. På en gudsforlatt radarstasjon speider en ung mann ut mot den irakiske grensen. Cobra-helikoptrene fyller horisonten. Krigen har begynt.
Snart er Amir Mirzai i sentrum for begivenheter som skal prege en hel verden, som en rebelsk spillebrikke i en av det forrige århundrets lengste og mest brutale kriger, krigen mellom Iran og Irak.
Krigsfortellinger er en usminket historie om krigens mange ansikter og den actionfylte og gripende historien til Amir Mirzai, en idealistisk ung mann som drømmer om et klasseløst og rettferdig Iran, og derfor blir med i den revolusjonære bevegelsen. I løpet av krigens første år deltok Amir i flere av de avgjørende slagene, som geriljasoldat og som sambandskoordinator i flyvåpenet. Han opplevde grusomheter, sjokk, tortur og galskap, men også absurditeter, vennskap, kjærlighet og øyeblikk av beksvart humor.
Som krigen raser og presteskapet befester makten sin i Iran, faller Amirs drømmer sammen, og vi følger Amirs sviktende tro på ismer, mennesket og seg selv helt fram til flukten fra fedrelandet.
Krigsfortellinger skaper nye og uventede forestillinger om en konflikt vi tror vi kjenner, samtidig som den på et mer generelt plan tar for seg krigens sanne vesen. Alle hører og leser vi om krig hver dag, men sjelden har vi anledning til å komme så tett på fortellinger fortalt av den som selv opplevde dem. Torgrim Mellum Stene er medforteller i forestillingen, og bidrar som et norsk vindu inn i denne komplekse og sammensatte historien.
Støttet av: Spenn.no, Norsk kulturråd, FFUK og Fritt Ord.
fredag 4. november 2016
19. november; Sand mellom tærne
19.november, 12.30 på Trondheim Folkebibliotek (Rådhussalen)
Teater Fusentast med figurteater i og rundt et Raritetskabinett. For alle fra 10 år.
Prisbelønnet forestilling om troskap og svik, kjærlighet og død, basert på Jaap den Hertogs bestemors liv og endelikt. Hetty ble født like før "skuddene i Sarajevo", og døde like før 11. september 2001.
Jaaps jødiske bestemor, som først var hans gammeltante, var en slags anti-helt. Hun var ikke over gjennomsnitts modig. Hun var ikke av det selvsikre slaget. Hun var full av spørsmål. Hun betraktet verden med en stor porsjon undring ispedd en stor porsjon humor. Og hun hadde et stort talent for å bli venner med mennesker hun møtte. Hennes utsagn: En fremmed er en venn du ikke kjenner enda. Naivt? Kanskje. Men denne egenskapen hjalp henne til å hjelpe skjebnen. Hjalp henne til å overleve krig og tap. Fortsatt forteller Hettys gjenlevende venner hvordan Hettys blikk på verden påvirket dem. De forteller om mye latter, og alle de mange anekdoter hun genererte.
For Teater Fusentast er Hetty et idol. Når vi blir gamle, ville vi være som henne. Like interessert i verden, mennesker, politikk, reiser og kunst. Like morsom og livsglad og med masser av kjærlighet..
Hennes siste dager var ikke gode. Hun ble parkert. Dement i et stusselig gamlehjem, i klær hun selv aldri ville valgt, langt vekk fra sin vennekrets og vante omgivelser. Ensom, ikke lenger i stand til å ta egne avgjørelser. Avhengig. Vi bodde i et annet land, langt borte og det føltes svært dårlig.
Hetty døde. Hennes jødiske begravelse var en ren fornærmelse mot det sjenerøse mennesket hun hadde vært. Dagen etter bestemte Jaap seg for å lage en forestilling for å hedre henne, og for å dele hennes enestående vesen og eventyr med resten av verden.
Fusentast har diktet fram Hettys Raritetskabinett for å formidle hennes liv før, under og etter den 2. verdenskrig. Forestillingen presenteres med mye humor som en visuell konfekteske full av overraskelser. Selve kabinettet er et oppkomme av skuffer, dører, vinduer, små finurlige anretninger og dukker. Jaap laget dukkene, Inkalill tegnet papirdukkene. Akkurat som vi tror Hetty selv ville ha likt det.
”Sand mellom tærne” fikk den første Birgit Strøms minnepris på Figurteaterfestival Fri Figur i Oslo 2007 for beste figurteaterforestilling med samfunnsmessig relevans.
Juryen: Birgit Strøm gikk ikke av veien for å ta opp alvorlige temaer, fortalt med varme og humor. Dette finner vi også i den forestillingen juryen har valgt. Forestillingen har store tekniske kvaliteter og den utnytter alle teatrets virkemidler – den gir plass til både skuespillerne, figurene og publikum. Forestillingen forteller en sterk historie, en personlig historie. Den stiller også spørsmål om hva som gjør livet verdt å leve – og svarer bl.a. med forestillingens tittel: Sand mellom tærne.
”Sand mellom tærne” ble også tildelt en av tre priser for beste forestilling under figurteaterfestivalen Karakumu Asilelis i Klaipeda, Litauen i 2007
Laget av
Regi, manus: Lasse Åkerlund
Konsept, manus, dukker, oppfinnelser, teknikk, oversettelser til nederlandsk og engelsk: Jaap den Hertog
Illustrasjoner til papirdukkene, plakat/program: Inkalill
Scenografi: Gunnar Fretheim
Lysdesign: Jan Erik Skarby:
Kostymer: Solveig Fugelsøy
Snekring Raritetskabinettet: Martin Waagø
Lay-out plakat/program: Lillian Uran Todnem
Samproduksjon med Figurteateret i Nordland
Billetter:
Priser: 200,-/ 150,-
Kjøpes på døra eller reserveres til Propellenteater@gmail.com
http://fusentast.no/ forestillinger/ sand-mellom-tærne/
Teater Fusentast med figurteater i og rundt et Raritetskabinett. For alle fra 10 år.
Prisbelønnet forestilling om troskap og svik, kjærlighet og død, basert på Jaap den Hertogs bestemors liv og endelikt. Hetty ble født like før "skuddene i Sarajevo", og døde like før 11. september 2001.
Jaaps jødiske bestemor, som først var hans gammeltante, var en slags anti-helt. Hun var ikke over gjennomsnitts modig. Hun var ikke av det selvsikre slaget. Hun var full av spørsmål. Hun betraktet verden med en stor porsjon undring ispedd en stor porsjon humor. Og hun hadde et stort talent for å bli venner med mennesker hun møtte. Hennes utsagn: En fremmed er en venn du ikke kjenner enda. Naivt? Kanskje. Men denne egenskapen hjalp henne til å hjelpe skjebnen. Hjalp henne til å overleve krig og tap. Fortsatt forteller Hettys gjenlevende venner hvordan Hettys blikk på verden påvirket dem. De forteller om mye latter, og alle de mange anekdoter hun genererte.
For Teater Fusentast er Hetty et idol. Når vi blir gamle, ville vi være som henne. Like interessert i verden, mennesker, politikk, reiser og kunst. Like morsom og livsglad og med masser av kjærlighet..
Hennes siste dager var ikke gode. Hun ble parkert. Dement i et stusselig gamlehjem, i klær hun selv aldri ville valgt, langt vekk fra sin vennekrets og vante omgivelser. Ensom, ikke lenger i stand til å ta egne avgjørelser. Avhengig. Vi bodde i et annet land, langt borte og det føltes svært dårlig.
Hetty døde. Hennes jødiske begravelse var en ren fornærmelse mot det sjenerøse mennesket hun hadde vært. Dagen etter bestemte Jaap seg for å lage en forestilling for å hedre henne, og for å dele hennes enestående vesen og eventyr med resten av verden.
Fusentast har diktet fram Hettys Raritetskabinett for å formidle hennes liv før, under og etter den 2. verdenskrig. Forestillingen presenteres med mye humor som en visuell konfekteske full av overraskelser. Selve kabinettet er et oppkomme av skuffer, dører, vinduer, små finurlige anretninger og dukker. Jaap laget dukkene, Inkalill tegnet papirdukkene. Akkurat som vi tror Hetty selv ville ha likt det.
”Sand mellom tærne” fikk den første Birgit Strøms minnepris på Figurteaterfestival Fri Figur i Oslo 2007 for beste figurteaterforestilling med samfunnsmessig relevans.
Juryen: Birgit Strøm gikk ikke av veien for å ta opp alvorlige temaer, fortalt med varme og humor. Dette finner vi også i den forestillingen juryen har valgt. Forestillingen har store tekniske kvaliteter og den utnytter alle teatrets virkemidler – den gir plass til både skuespillerne, figurene og publikum. Forestillingen forteller en sterk historie, en personlig historie. Den stiller også spørsmål om hva som gjør livet verdt å leve – og svarer bl.a. med forestillingens tittel: Sand mellom tærne.
”Sand mellom tærne” ble også tildelt en av tre priser for beste forestilling under figurteaterfestivalen Karakumu Asilelis i Klaipeda, Litauen i 2007
Laget av
Regi, manus: Lasse Åkerlund
Konsept, manus, dukker, oppfinnelser, teknikk, oversettelser til nederlandsk og engelsk: Jaap den Hertog
Illustrasjoner til papirdukkene, plakat/program: Inkalill
Scenografi: Gunnar Fretheim
Lysdesign: Jan Erik Skarby:
Kostymer: Solveig Fugelsøy
Snekring Raritetskabinettet: Martin Waagø
Lay-out plakat/program: Lillian Uran Todnem
Samproduksjon med Figurteateret i Nordland
Billetter:
Priser: 200,-/ 150,-
Kjøpes på døra eller reserveres til Propellenteater@gmail.com
http://fusentast.no/
Vil du være frivillig under Dokumentarfestivalen?
Vi trenger frivillige til vårt scenekunstprogram under Trondheim Dokumentarfestival!
Her får du sjansen til å være med på en spennende å lærerik uke fylt med scenekunst og dyktige folk!
For mer informasjon kan du kontakte propellenprod@gmail.com
tirsdag 1. november 2016
"Er dette dokumentarisme?"
Da er programmet for "Er dette dokumentarisme" klart!
Propellen Teater står for scenekunstdelen av Trondheim Dokumentarfestival, og vi er veldig glade for å kunne presentere et spennende program som varer fra 13.11.16-19.11.16
Kuraterende dramaturg og co- prosjekleder: Lene Helland Rønningen
Produsent, co- prosjektleder og moderator: Siri Schnell Juvik
Prosjektleder: Mari Moe Krysinska
Propellen Teater står for scenekunstdelen av Trondheim Dokumentarfestival, og vi er veldig glade for å kunne presentere et spennende program som varer fra 13.11.16-19.11.16
PROGRAM
PROPELLEN TEATER
"ER DETTE DOKUMENTARISME?"
13.november , 18.00 , Verkstedhallen
"Fire Begravelser og ett Bryllup" av og med Morten
Joachim. Regi, Aslak Moe
Etterfølges av en debatt i samarbeid med NTNU, institutt for kunst og
medievitenskap
Pris: 200,- / 150,-
Sted: Verkstedhallen
Reserver billett på propellenteater@gmail.com
14.-15. november:
Fortellerworkshop med Torgrim Mellum Stene og Amir Mirzai
I samarbeid med Midt-Norsk Fortellersentrum
Sted: Bispehaugen
Pris: 750,- (500,- for propeller og medlemmer av fortellersentrum)
For mer info: propellenteater@gmail.com
15. november:
"Krigsfortellinger" av og med Torgrim Mellum Stene og
Amir Mirzai
Tid: 13.00
Sted: Enhet for voksenopplæring, Trondheim
Pris: GRATIS
Arrangeres av Midt-Norsk Fortellersentrum
16. november:
Fagseminar på Dokkhuset
Seminarinnlegg/ diskusjoner og pitcher fra aktuelle prosjekter.
Tid: 09.00-16.00
GRATIS
17.-18. november
"Livsmonolog" (Workshop) med Aslak Moe.
I samarbeid med Norsk skuespillersenter
Påmelding via Norsk Skuespillersenter.
Pris: 750,-
19.november:
"Sand mellom tærne", av og med Teater Fusentast
Tid: 12.30
Sted: Rådhussalen, Trondheim Folkebibliotek
Pris: 200,-/150,-
19.-20. november:
Teksutviklingsverksteder for utvalgte, dokumentariske
scenekunstprosjekter. I samarbeid med Teaterhuset Avant Garden.
Scenekunstnere: Marte Huke, Azra Halilovic, Oda Fiskum/Henriette Vedel, Inga Næss
Sted: Bispehaugen
Kuraterende dramaturg og co- prosjekleder: Lene Helland Rønningen
Produsent, co- prosjektleder og moderator: Siri Schnell Juvik
Prosjektleder: Mari Moe Krysinska
mandag 17. oktober 2016
Fortellerworkshop på Bispehaugen 14.-15.november!
14.-15. November tilbyr vi i samarbeid med Midt-norsk fortellersentrum en workshop med Amir Mirzai og Torgrim Mellum Stene.
Workshopen fokuserer på fortellerteknikk og blir en del av vårt program under Trondheim Dokumentarfestival!
Pris for medlemmer: 500,- Påmelding /info: propellenteater@gmail.com
Om workshopholderne;
Amir Mirzai har jobbet som utøvende forteller siden 2002. Han har turnert og deltatt med forestillinger for både voksne og barn, både i Norge og ved internasjonale festivaler. Amir er utdannet fra flyvåpenet i Iran, som journalist i Afghanistan, og som gartner i Norge. Som kontinuitet i livet er det fortellingene som lager en tråd fra barneårene i Iran og til arbeidet som profesjonell forteller i Norge i dag.
Torgrim Mellum Stene har vært utøvende forteller siden 2006. Han har turnert og spilt forestillinger i både inn- og utland, bl.a. på internasjonale festivaler i Iran og Tadsjikistan. Torgrim har en BA i Drama- og teaterkommunikasjon (HiO). Torgrim har tidligere mottatt Statens Kunstnerstipend for yngre kunstnere og er like gammel som den iranske revolusjonen.
Frist for påmelding: 31.10.16
Foto: Øystein Ulsberg Brager (fra "krigsfortellinger")
mandag 12. september 2016
Støtte til nytt dokumentarseminar i november!
Propellen Teater er veldig glade for å melde om at vi har fått tilslag på søknaden om et nytt dypdykk inn i dokumentarismens verden! Som en del av Trondheim Dokumentarfestival kan vi tilby workshops, forestillinger, fagseminar og tekstutviklingsverksteder.
I år samarbeider vi nok en gang med NTNU, institutt for kunst og medievitenskap!
Les mer om festivalen her: http://trondheimdokumentarfestival.no/
Programmet blir tilgjengelig om kort tid!
I år samarbeider vi nok en gang med NTNU, institutt for kunst og medievitenskap!
Les mer om festivalen her: http://trondheimdokumentarfestival.no/
Programmet blir tilgjengelig om kort tid!
mandag 5. september 2016
Propeller med ekstraforestillinger i Vitorchiano
Tre propeller har i samarbeid med KHiO, Teatrhøgskolen, laget tre site-spesific-forestillinger i den italienske andsbyen Vitorchiano. Prosjektet var et samarbeid med den internasjonale teaterfestivalen Quarteri dell'Arte, og prosjektet European Collective plays og gikk av stabelen under tittelen the MOAI project.
Medvirkende var skuespillerstudenter ved masterutdanningen i skuespill.De tre forestillingene trakk et stort publikum og stor begeistring. Dette førte til at det ble spilt flere ekstraforestillinger.
Maja Bohne Johnsens prosjekt "Sfuggendo", se bilde over. Tale Næss prosjekt - se bilde under. Den tredje prollen var Nelly Winterhalder som også fungerte som en slags koordinator for prosjektet.
mandag 15. august 2016
Propeller skriver for DUS
Propellene Kristofer Grønskag og Siri Broch Johansen skriver i år for DUS.
Den unge scenen er et landsdekkende ungdomsteaterprosjekt. DUS bestiller og utvikler sceniske tekster skrevet for ungdom og fremføres av ungdom. Målet er å stimulere produksjonen av ungdomsteater. DUS ble opprettet i 2004 for å heve nivået på ungdomsteater i Norge. Vi er nå i gang med den sjette prosjektrunden.
Ungdom i alderen tretten til nitten år fremfører tekster spesialskrevet for ungdom. Siden oppstarten har DUS fått fram 35 nye tekster. 80 ungdomsgrupper fordelt over hele landet lager forestillinger av tekstene. Det arrangeres festivaler i alle deltakende regioner, og en nasjonal festival i Oslo for utvalgte grupper.
Den Unge Scene skriver følgende om Siri Broch Johansens stykke MariAmira - en fortelling om FLUKT : MariAmira - en fortelling om FLUKTer utvikla i samarbeid med elevar frå dramalinja på Kongsbakken VGS i Tromsø. Amira har flykta frå Damaskus i Syria over Middelhavet og har slektningar spreidd over heile verda. Amira og mora har hamna i Hammervåg, langt nord i det langstrekte Norge. Staden ho kjem til ber også på skjulte historier om flukt. Maria veks opp i Hammervåg under 2.verdskrigen. Kanskje har dei to jentene ei historie som liknar kvarandre meir enn vi trur? Bomber, truslar, håp og draumar pregar to parallelle historier frå to ulike tider. Gjennom fortid og notid er publikum med på ei reise inn i historia om flukta og med fleire utfordrande og spennande sceniske grep vil publikum oppleve flukta og følgjene på kroppen. * ' Om Kristofers manus Om Å telle til null skriver DUS:
Å telle til null er bygd opp nesten som ei bombe. Frå scene ti og tel vi ned til scene null.
Vi møter ungdommar som alle blir påverka av kvarandres handlingar: Vi Gjengen som lagar ein youtube-hit på ei jernbaneskinne, ei ung realitystjerne og ein stalker, dei som har jobben med å vaske ihelkjørte dyr av tog, og dei som lurer den fysisk utviklingshemma Lars til å stele fyrverkeri. Og ikkje minst ein sjuk hund og ei død ku. Altså eit lappeteppe av eit stykke som heng saman og stiller spørsmål. Er det for eksempel lov å ikkje vere konstant glad i lykketyranniet? Tør ein vise kven ein eigentleg er, når alt berre er fasade? Og kva skjer eigentleg når ein får nok, når ein har talt til null?
Les mer om Kristofer og prosjektet DUS på: http://www.dus.as/index.php?option=com_k2&view=itemlist&layout=category&task=category&id=17&Itemid=138
Den unge scenen er et landsdekkende ungdomsteaterprosjekt. DUS bestiller og utvikler sceniske tekster skrevet for ungdom og fremføres av ungdom. Målet er å stimulere produksjonen av ungdomsteater. DUS ble opprettet i 2004 for å heve nivået på ungdomsteater i Norge. Vi er nå i gang med den sjette prosjektrunden.
Ungdom i alderen tretten til nitten år fremfører tekster spesialskrevet for ungdom. Siden oppstarten har DUS fått fram 35 nye tekster. 80 ungdomsgrupper fordelt over hele landet lager forestillinger av tekstene. Det arrangeres festivaler i alle deltakende regioner, og en nasjonal festival i Oslo for utvalgte grupper.
Den Unge Scene skriver følgende om Siri Broch Johansens stykke MariAmira - en fortelling om FLUKT : MariAmira - en fortelling om FLUKTer utvikla i samarbeid med elevar frå dramalinja på Kongsbakken VGS i Tromsø. Amira har flykta frå Damaskus i Syria over Middelhavet og har slektningar spreidd over heile verda. Amira og mora har hamna i Hammervåg, langt nord i det langstrekte Norge. Staden ho kjem til ber også på skjulte historier om flukt. Maria veks opp i Hammervåg under 2.verdskrigen. Kanskje har dei to jentene ei historie som liknar kvarandre meir enn vi trur? Bomber, truslar, håp og draumar pregar to parallelle historier frå to ulike tider. Gjennom fortid og notid er publikum med på ei reise inn i historia om flukta og med fleire utfordrande og spennande sceniske grep vil publikum oppleve flukta og følgjene på kroppen. * ' Om Kristofers manus Om Å telle til null skriver DUS:
Å telle til null er bygd opp nesten som ei bombe. Frå scene ti og tel vi ned til scene null.
Vi møter ungdommar som alle blir påverka av kvarandres handlingar: Vi Gjengen som lagar ein youtube-hit på ei jernbaneskinne, ei ung realitystjerne og ein stalker, dei som har jobben med å vaske ihelkjørte dyr av tog, og dei som lurer den fysisk utviklingshemma Lars til å stele fyrverkeri. Og ikkje minst ein sjuk hund og ei død ku. Altså eit lappeteppe av eit stykke som heng saman og stiller spørsmål. Er det for eksempel lov å ikkje vere konstant glad i lykketyranniet? Tør ein vise kven ein eigentleg er, når alt berre er fasade? Og kva skjer eigentleg når ein får nok, når ein har talt til null?
Les mer om Kristofer og prosjektet DUS på: http://www.dus.as/index.php?option=com_k2&view=itemlist&layout=category&task=category&id=17&Itemid=138
Abonner på:
Innlegg (Atom)